Av og til skulle jeg ønske jeg kunne forklart hvordan alt blir bedre. For det gjør faktisk det. Det blir ikke perfekt, men det blir bedre. Nå kjenner jeg at jeg får ekle assosiasjoner til programmet med samme navn. Jeg prøver virkelig å unngå slike klisjeer. Men av og til ser jeg igjen meg selv som ung tenåring, usikker og redd. Da skulle jeg ønske jeg kunne skrike ut at du er bra nok. Du trenger ikke folk som får deg til å føle deg teit og dum. Det vil komme folk som du klikker perfekt med, og som du kan snakke med alt om. Og det vil være så fantastisk. Det er slikt det er verdt å vente på. Så "hang in there", som det så fint heter. Selv om jeg ikke klarer å forklare hvordan det blir slik, så skjer det. For du er verdt alt godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar