You can see all the beauty in the world, in those little eyes

Av og til skulle jeg ønske jeg kunne forklart hvordan alt blir bedre. For det gjør faktisk det. Det blir ikke perfekt, men det blir bedre. Nå kjenner jeg at jeg får ekle assosiasjoner til programmet med samme navn. Jeg prøver virkelig å unngå slike klisjeer. Men av og til ser jeg igjen meg selv som ung tenåring, usikker og redd. Da skulle jeg ønske jeg kunne skrike ut at du er bra nok. Du trenger ikke folk som får deg til å føle deg teit og dum. Det vil komme folk som du klikker perfekt med, og som du kan snakke med alt om. Og det vil være så fantastisk. Det er slikt det er verdt å vente på. Så "hang in there", som det så fint heter. Selv om jeg ikke klarer å forklare hvordan det blir slik, så skjer det. For du er verdt alt godt.

I wanna make you happy

Heiheihallå.

Jeg har alltid irritert meg over folk som skriver på alle offentlige steder om sine fantastiske kjærester. Kosekvelder og kyss og klem og du er best i verden smasksmask. Det er jo flott det, men alle trenger vel ikke å vite det? Men så kom den dagen hvor jeg faktisk skjønte det på en måte. Jeg vet ikke om det er for å skryte eller en sånn glede man bare må dele. Men jeg kjente litt på den og er redd for at jeg begynner å bli sånn.

"Kjempekoselig helg med verdens beste. Tv-kos og god mat. nussnuss. "

Men jeg kan ikke skryte på meg det store lesertallet, så det går vel fint.

The Kooks – Junk of the Heart (Happy)

Well that's just beautiful

Sometimes all you can do is give up

Å høre på fin musikk

summartideryeye

Over og ut

Forresten

Jeg ser også nå, i etterpåklokskapen, at det var litt dumt å poste sånt på 1.april. Det er ingen aprilsnar altså. Skal poste det i morgen også. Bare for å understreke.

I'm alive

Jada, jada. Til ALLE dere som hele tiden spør om jeg skal skrive snart og om jeg lever lissom. Jeg lever. Har bare så sykt mye å gjøre hele tiden.
Ok da. Det er bare min kjære Kamilla som spør om det. Så derfor er dette innlegget til deg, kjære fine Kamilla. Her er hun:

Jeg vet. Hun er den peneste. 

Vi er bestevenner, som du ser. Vi liker å være rare og se på hverandre surt. 

Vi liker også å sove sammen. 

Og kooose. 

Og være nisser. Da er vi på vårt fineste. 

Uansett så er hun den beste. Jeg kunne skrevet masse masse mer, om alt det fantastiske hun gjør og hvordan hun alltid får meg til å le. Og hvordan vi er kjempe teite, men samtidig veldig kule sammen. Men så er det litt vårt også. Kanskje kommer det mange mange innlegg om det senere. Men altså, hun er best. Og fineste. Og morsomste. 

Kyss og klem. Hjarte og kjærleik.
(forresten så ser jeg nå, at de fleste bildene er av meg også. Men vi vet begge at vi er finest sammen. nuss nuss.)

If I'm louder, would you see me?

Ok, nå har jeg faktisk en god grunn til at jeg ikke har skrevet på en stund. Jeg har rett og slett fått directioninfection. Og jeg er ikke en sånn typisk crazy, hyle, stalker fan girl. Men hallo? De er min quilty pleasure. Men slapp av, dette kommer ikke til å bli en sånn fan blogg hvor alt bare handler om de. Håper jeg.. Vel, disse er de det er snakk om:

Grunnen til at jeg aldri gjør lekser og det ser mørkt ut på skolefronten er også disse:

Jeg sover aldri lenger, og ser mer eller mindre stygg ut, på grunn av:

Mitt sosiale liv eksisterer ikke lenger, og disse er igjen de skyldige:

Greit, jeg gjorde bare det for å kunne legge ut mange fine bilder. Dere takler vel et til:

Har skjedd annet gøy også da, men det får vi komme tilbake til. La oss avslutte med:

nam. Pliz ike hat da, jei er barre en vanli jente, vis du skall hate kan du gå en anen plas.