Nyttårsønsker

Nytt år. Egentlig har jeg aldri hatt så mye forhold til nyttårsaften og sånn. Merker ikke så mye forskjell. Jeg har også følt at det har vært 2012 lenge. Men jeg håper og tror at dette året kommer til å bli spesielt. Jeg slutter på videregående, skal skilles fra alt og alle som har betydd så mye og forandret meg. Jeg skal begynne på noe nytt. Det er nå livet blir opp til meg (klisje). Jeg grugleder meg til 2012.

Jeg vil

ta sjanser, tilgi meg selv og ikke gi opp når ting ikke går som planlagt, leve i nuet, reise enda mer, få inspirasjon, tenke fremover, tro på meg selv uten å miste innsikt, le mye, spise sjokolade, nyte det som nytes kan, fortsette å være meg selv

En siste ting, ikke nyttårsforsett eller noe altså (jeg liker ikke de, viser bare min dårlige selvdisiplin), jeg må få bedre selvdisiplin!
Sånn ferdig. Da er jeg klar for 2012. (hjelp)

Let this be the start of something new. Something good

GODT NYTTÅR!

Jeg tror det går bra med capslock å utropstegn når det er nytt år. Dette er jo bra, det nye året har bare vart i mindre enn en time, og jeg blogger. Wow. Jeg er syk da. Det er vel grunnen til at jeg sitter hjemme og geeker, og ikke er ute å feirer det nye året. FORRESTEN: Jeg startet det nye året ved å klyppe litt i håret mitt. Det var gøy. Det ble skjevt og rart.

Dette er hva jeg ville i 2011:
Le ofte, reise mye, se favorittserier, spise like mye sjokolade, finne vakre bilder, høre på musikk som gjør meg glad, se flere filmer, ta vakre bilder, gjøre ting for første gang

Jepp, har faktisk gjort alt dette. Ihvertfall ledd ofte og reist mye. Og gjort ting for første gang. Hurra. Det føles faktisk ganske bra. For å ikke lage et alt for langt innlegg, kommer det et nytt om hva jeg vil i 2012. Gled dere, woho.

Everything in life is art

Heihei bloggen. 10hi. Nå har jeg vært flink å ikke blogget på nesten to måneder. Så det er flott. Har vært veldig opptatt faktisk. Noen høydepunkt har vært gjennoppsetning av Erasmus Tyrannus Rex med forfatteren og fantastiske Kate Pendry i salen. På kvelden dro vi på date med henne og snakket til langt på natt. Det var så fint og vi fikk så mye skryt at vi nesten ble høy på oss selv. Men virkelig, fantastisk. Glemmer det aldri! Vel, ellers har det vært mer teater, quiz og kos med klassen, styr og kjærleik, te og kjære Ane, ellers mye lekse. Ååh, så interessant! Bilder:

http://cheaper-than-therapy-design.tumblr.com/

Her er så underlig

Dette er altså verden
Dette er altså klodernes hjem

Jeg er vist kommet på en feil klode
Her er så underlig

 - Sigbjørn Obstfelder 

..

Ja, hva kan man si? Liker ikke utviklingen. Er de rart vi får problemer? 

Few words means a lot

En ting jeg har tenkt på i det siste er kompliment. Vi, ihvertfall jeg, er så alt for dårlig på det. Bare små kommentarer om fin genser, søte sko, bra visning (vi drama folk) eller andre ting, kan bety utrolig mye. Jeg for min del blir kjempeglad for sånt. Og det er jo så enkelt. Tror mange tenker slikt inni seg, men ikke gidder å si det. Noe som bare er teit. Så mitt lille bidrag for en bedre verden er rett og slett, gi flere kompliment. Så klart bare vis dere mener det, men dere ser greia. 

You will never be as young as you are now

Jeg har vist en tendens til å bare blogge en gang i måneden. Dette virker som en fin tradisjon som jeg vil prøve å opprettholde.

I det siste har jeg vært litt lei meg og litt glad. Det har vært litt for mange folk som har forlatt meg og jeg synes ikke det er så kjekt. Men nå går det bedre. Har begynt å tenke på hvor mange herlige folk jeg kjenner og hvor heldig jeg er som får holde på med det jeg elsker mest av alt. Så dagene er faktisk fine. Kjenner jeg får litt angst av alt dette meg-snakket, så avslutter den.

Og bare for å ha sagt det: Jeg var på den mest geniale bursdagen på lørdag. Inne i et sirkustelt. Og alle var kledd ut som sirkus"ting". Elsk på det.

Husk at leve livet min venn - dagen der gikk, kommer ikke igjen

Litt sånn er det å jobbe på sykehjem. Trist og fint på samme tid.

DAY 6 – 10 av dine favorittsanger

Dette må være den vanskeligste. Jeg har jo så utrolig mange favorittsanger! Skal prøve å plukke ut.

Breathe me - Sia

Until We Bleed og Tonight - Lykke Li (Det er en, siden det er samme artist, ikke sant?)

Car Crash og alt av Wakey!Wakey!

Bonfires - Blue Foundation

Skinny Love og Blood Bank - Bon Iver

Set The Fire To The Third Bar - Snow Patrol

The A Team - Ed Sheeran

Om Du Möter Varg - Detektivbyrån

Night After Night - The Sounds

Innocence - Jake Ziah

The Girl - City and Colour

Angel - Jack Johnsen

First Day Of My Life - Bright Eyes

Ellers elsker jeg alt av Paramore og Karpe Diem.

Det ble sikkert over 10. Men det er jo mange flere! Dere kan sjekke noe av musikken min på spotify da: Starred
Og jeg legger ikke inn linker og sånn til alle sangen fordi..fordi. Det er slitsomt.

Norge

Jeg føler ikke jeg har ord til å skrive om det, for det finnes ikke ord. Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det er å være direkte berørt av det, hvordan det var å oppleve det. Alt jeg klarer å tenke er hvor grusomt, ekkelt og surrealistisk alt er.
Og til slutt, hvor stolt jeg er over Norge og hvordan alle har håndtert situasjonen, spesielt de som er i toppen og hvordan Norge har bevist at størst av alt er kjærlighet.

Sender varme tanker til pårørende, andre berørte, redningsmannskapet og alle som sørger. 

http://www.youtube.com/watch?v=Qv3IxmpmmYA&feature=player_embedded

This dreams you hope for, because it will never happen

Skrev dette for en stund siden. Men jeg er treg og poster det nå.

Da var interrail ferdig. Det er så rart og får meg til å føle meg tom. Eller kanskje heller full. Full av inntrykk. Interrail var så fint og spesielt, en egen liten verden med tre innbyggere og mye kjærlighet. Vi så og opplevde så mye vakkert. Hvis jeg fikk velge, ville jeg blitt i den verden for alltid. Vertfall litt lenger. Det er jo den klassiske boblen som sprakk. Jeg savner det sånn. Savner

dagen det var så utrolig varmt og vi fant ut at alt vi ville var å sitte i en park i Paris og spise pariserloff. Så gjorde vi det. Og hørte på musikk og så Pariserhjulet, Eiffeltårnet og Louvre fra der vi satt. Snakket om hvor heldig vi faktisk var som fikk oppleve noe sånt, og hvor fantastisk alt var.



kvelden vi kom til StenaLine og fant ut hvor stor forskjell det er fra en knøttliten togkupe og en båtlugar. Lykkerusen av å se en dusj, store hvite senger, restaurant, butikk og kasino, alt inne i dette fantastiske paradis StenaLine.

hvor vakkert Eiffeltårnet var om kvelden, hvordan det lyste og hvordan karusellene rundt skapte en helt spesiell stemning. Hvordan vi stoppet for hver femte meter for å ta et nytt bilde av Eiffeltårnet, fordi det plutselig var blitt vakrere.



hvordan vi kunne le i lange stunder av små interne ting, som bare vi skjønte. Selv om vi var sliten, hotellet ikke var hotell, men guest house, vi ikke kunne finne plassen å sove og det var 34 grader og ryggsekkene var steintunge, klokken nærmet seg 1 om natten og nattoget fortsatt ikke kom, klarte vi alltid å holde humøret oppe. Le så tårene trillet, og lykken bruste. Fordi det var jo fint.
Og stakkars Anita som var så lei av McDonaldsmat, men vi skulle spise det uansett, Marina som falt med et smell i bakken, og senere klarte å rote fanta utover hele toget og jeg som prøver shorts på en spesiell måte og alltid tar meg fint ut på bilder.

Det er ikke noe mer å si enn at det er noe av det mest, om ikke det mest, fantastiske jeg har vært med på. Dette kommer nok ikke til å bli mitt siste ord om turen. Takk mine fine Marina og Anita. Vi tre skal helt klart på tur igjen.

You could be happy

Jeg er ganske glad for tiden. Og stresset. Men mest glad. For vet dere hva? Jeg skal på interrail! Om bare 3 dager. Sikkert derfor jeg er litt stresset. Da skal jeg endelig ut å kikke på verden. Europa er vel en liten del av verden, men fortsatt en del. Jeg skal reise med to fine ved navn Anita og Marina. Det har vært en del å ordne og jeg føler meg fortsatt ikke klar. Men det kommer. Klarer ikke å vente til jeg sitter å ser på verden suse forbi togvinduet mitt. Vet ikke helt hva jeg kan forvente, men jeg er sikker på at det blir et minne for livet.

All I know is that you're so nice

Jeg tror jeg hopper halvveis over nummer fem på listen, for det finnes så mange viktige personer i livet mitt. Blir bare dumt å rangere og liste opp. Men jeg kan si at Mamma uten tvil er den viktigste personen for meg og jeg hadde ikke klart meg uten henne. Så er det mange fine bestevenner som gjør det verdt å stå opp. Og dere vet forhåpentligvis hvem dere er.

Jeg har også funnet ut at jeg elsker takluker og hater svartsnegler og brunsnegler. Takluker fordi det er så fantastisk, får litt følelsen av å fly, når du kan sitte å se på himmelen mens verden suser forbi. Eller tenk å stå opp av en takluke å kjenne luften i ansiktet. Tenker på takluker på biler. Men alle takluker er forsåvidt fine. Det er egentlig vanskelig å forklare.

Svart og brunsnegler fordi det er slimete, grusomt, ekkelt, helt forferdelig, kvalmende æsj. På denne tiden ligger de som monster på bakken, overalt hvor jeg går. Jeg må virkelig hoppe og sprettet for livet, for å komme meg frem. I tillegg spyr jeg litt hver gang jeg ser de. Og som om ikke det er nok, de er ødelagt alle sammen. De er bare gørr. OK. Dette ble faktisk for grusomt. Lurer på om jeg skal slutte å gå ut.

Over til noe bedre. Jeg fant plutselig ut hvem denne jenta er:

Ja, jeg har stalket henne lenge. Neida,joda,neida. Kom over dette bildet for mange år siden og bare elsket det. Hun ser så fantastisk ut på en måte. Og så, helt tilfeldig, fant jeg ut at hun heter Beatrice Martin eller Cœur de pirate, som er artistnavnet. Hun synger, skjønner dere. Det er kult det.

Day 4: 10 gjenstander jeg ikke kan leve uten

10 gjenstander jeg ikke kan leve uten:

1. iPod'en min. Den kan virkelig brukes til alt.

2. Mobil. Så klart. Når mobilen min plutselig lader seg ut, føles det som om verden går under. Ikke bra.

3. Data. En slags større og bedre iPod. Det er jo på data og nettet verden er nå for tiden. Der det skjer.

4. Tannbørste og tannkrem. Blæ. Dette var litt kjedelig. Men jeg gir meg ikke av den grunn!

5. Piano. Virkelig. Det er så trist når jeg ikke har spilt piano på lenge.

6. Bankkortet mitt. Alt kan kjøpes for penger, ikke sant?

7. Bøker og annet lesestoff. Fin avkobling og inspirasjon.

8. Sjokolade. Mmm. Det er jo nesten det beste som fins det.

9. Vann fra kranen hjemme der jeg bor. Det er det reneste og beste noensinne. Liker generelt vann veldig godt da. Vet at det var veldig interessant å vite.

10. Jeg kommer virkelig ikke på en siste ting og det er irriterende. Senga mi? Mat? Dopapir! Der har vi det. Og med det avsluttes denne "gjenstander er så viktig for meg" tingen.

Det er faktisk ganske fint. 

Må bare få kaste inn (er det et uttrykk?) at jeg trodde det var høst i sted. Lurte på om vi ikke skulle ta ned trampolinen før snøen kommer liksom. Det var rart.

I carry your heart

I carry your heart with me

I carry your heart with me (I carry it in

my heart) I am never without it (anywhere

I go you go, my dear; and whatever is done

by only me is your doing, my darling)

I fear

no fate (for you are my fate, my sweet) I want

no world (for beautiful you are my world, my true)

and it's you are whatever a moon has always meant

and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows

(here is the root of the root and the bud of the bud

and the sky of the sky of a tree called life; which grows

higher than soul can hope or mind can hide)

and this is the wonder that's keeping the stars apart

I carry your heart (I carry it in my heart)



e. e. cummings

Hør: Elizabeth and The Catapult - Do Not

Don't think, just do

Tenkte å fortelle litt om gårsdagen. Siden det var en ganske interessant dag. Vel, for meg ihvertfall.
Den begynte med en liten drama nedtur. Ikke sånn jentedrama tull, men sånn faget drama slash bevegelse. Det er litt trist når ting ikke går slik du hadde håpet. Greit! Nok om det. Dagen fortsatte med at jeg falt på en liten gutt med krykker, fordi bussen bestemte seg for å bråstoppe, akkurat i det jeg skulle gå. For å lette den kleine stemningen prøvde jeg å snakke til han, men han var vist ikke klar for å tilgi meg. Desto bedre ble det da min sushielskende Kamilla dro med meg på sushi og shopping. Sushi var litt ekkelt og litt godt. Og den grønne derten (fint ord) er kjempe god. Må spises først.

Så dro jeg på jobbintervju, som viste seg å være et jobbmøte, for jeg hadde vist allerede fått jobben. Hurra for det.

Og så dere, var jeg på et annet hemmelig møte. Jeg skal nemlig noe veldig spennende som jeg ikke kan fortelle om enda. Men stay tuned.

Kødda. Er ikke den type blogger. Hvis dere vil vite det og er smart, kan dere trykke her. Hun er søt.

Så dro jeg hjem og så på Graham Norton Show. Han er morsom.

Nei og nei. Dette går ikke. Jeg runder av før jeg begynner å fortelle om pålegg, outfit og sminkevideo. Kommer sterkere tilbake!

Day 3: 10 ting jeg hater

Jeg liker ikke ordet hater, det er alt for sterkt. Så da sier jeg: 

10 ting jeg misliker sterkt:

1. Folk som stresser. Sånn som reiser seg med en gang flyet har truffet bakken, eller med en gang de ser at kinofilmen nærmer seg en slutt eller de som står i bussen i 5 minutter og venter på å komme av. Når jeg har sett en film må jeg sitte å tenke over den, før jeg kan vende tilbake til virkeligheten. Det dreper ikke å bare ta det litt med ro, virkelig. 

2. Å ta valg som det ikke går an å ta. Det er virkelig noe av det verste jeg vet, spesielt når det ikke finnes noe som er riktigere enn det andre. Jeg bare må velge noe.  

3. Å plutselig treffe på en slange, når du virkelig ikke venter det. Det går an å treffe på slanger overalt, de er alltid på tv'en, i blader og sånn tilfeldigvis på bakken. Jeg dør litt hver gang. 

4. Ordet ting og man. Sånn: Vi snakket om mange ting. Dette er viktig ting. Og: Man skal ikke tro det. Det er lurt at man snakker om ting. Sjekk der! To fluer i en smekk. 

5. Rasisme og diskriminering. Jeg takler virkelig ikke sånt, blir så sint. En gang holdt jeg på å knuse tv'en, fordi det var noen rasister på 7th heaven. Fin tid. Men det er faktisk utrolig hvor lett folk dømmer på grunn av farge og lignende. Trist egentlig. 

6. Pinlig stillhet...

7. At jeg aldri får lest ferdig bøker. Eller rett og slett at jeg aldri får gjort noe. Jeg er så utrolig treg. Dette her tok meg sånn ca 10 timer å skrive (nei, vet ikke hva det vil si å overdrive). Bruker dobbelt så lang tid som alle andre, på alt. Skrive, lese, fikse, ordne, lage. Mat for eksempel. Er det rart jeg aldri lager middag? 

8. At vi lever i en verden hvor alle skal være perfekte, men egentlig er det ingen som er det. Vi har alle hemmeligheter og noe vi sliter med, men det er jo skam og skal ikke sies høyt. Det er veldig ulogisk. 

9. Mennesker som bare snakker og snakker, uten å høre.

10. At jeg ikke kommer på en siste ting (stygt ord) jeg hater, men at jeg helt sikkert kommer på mange når jeg har postet dette. 

Nattetanker

Det var en gang en jente. Hun hadde et navn, men det er uvesentlig. For navn er bare et navn for noen. Spesielt for de som føler at alt bare er noe. Ikke viktig. Av og til var hun så glad at hun fikk vondt i smilemusklene, og ble varm i kroppen og ville ta vare på øyeblikket for alltid. Andre ganger var hun så trist at det var svart, og gråten satt fast i uendeligheten, og kroppen føltes som et fremmed skall. Og sånne følelser har alle. Slik har alle det av og til. Folk gråter, smiler, ler, skriker. Kanskje gråter noen mer enn de smiler og noen ler mer enn de skriker. Men alle gjør det. 

Denne jenta lurte på om depresjon gikk i arv. Så tenkte hun at det var umulig for en brekt fot og blindtarmbetennelse går ikke i arv. Kreft og brune øyne gjør det. Av og til. Ikke sant? Men det er et sjansespill. Hele livet er et sjansespill. Du velger og faller og står og velger. Du kaster terninger og ser hva som skjer. Du flytter brikker, uten å vite om det er lurt. Du har en start og et mål. På en måte. Men er målet å dø? 

Dette var ting jenta tenkte på. Når hun ble riktig dyp, tenkte hun på sånne ting. Men av og til tenkte hun på vannmelon og Shakespeare og gutter med fint hår, og pianofingre og klovnenese og eksamen og regnvær.

Hun tenkte mye på hvorfor, hvordan og hva. Og hvem. Hvem er ei jente med et uvesentlig navn? Egentlig er hele jenta uvesentlig vis du ser det i verdenssammenheng. Alle kan ikke bli Dalai Lama eller Nelson Mandela eller Michael Jackson.

Jenta har allikevel et hemmelig våpen. Men ikke et våpen, for våpen er ikke et positivt ladet ord og dette er positivt. Hun har en hemmelighet rett og slett. En hemmelighet som hun kan bruke. For jenta har mulighet til å fargelegge andres liv. Hun kan bety mye for andre. Og andre kan bety mye for henne. Hun kan være ekte og ærlig. Det krever noe spesielt for å være det. Men hun er født, slik som de fleste. Egentlig er vel alle født. Nelson Mandela også. Hun har alle mulighetene foran seg. Målet er ikke døden, er det vel? 

I got that summer feeling

I dag har vært en fin dag. Det er varmt varmt varmt. Jeg har badet med fine folk, og grillet med fine folk.
I tillegg har jeg rødt hår! Kryss i taket for å gjøre ting jeg egentlig ikke tør. Det er sånn veldig rødt i solen, men jeg tror jeg liker det.

Dessuten elsker jeg Hayley Williams og Paramore 

Herlig hør